Møtet med den katolske troen på 1100-tallet har satt sitt preg på både den religiøse og den materielle kulturen. I katolisismen står Jomfru Maria som beskytter av familien og barnet. I den samiske troen var det gudinnen Saaraahka som beskyttet livet. Hun var hjelpsom under fødselen og beskyttet kvinnene og barna, men også reinkalver. I noen områder blir Maria et annet navn for den samiske gudinnen Saaraahka. Et Jomfru Maria-monogram av sølv, med M for Jomfru Maria, ble populært å bruke som beskyttelse mot ondskap.
Jomfru Maria-monogrammet er en del av den samiske utsmykningen, og som alt annet relatert til drakten, har det sin egen betydning. Symbolet er kjent nesten i hele det samiske området og er, og har vært, mye brukt som spenner, som belteknapper og som anheng til sølvkragen. Jomfru Maria spilte en stor rolle blant samene, sannsynligvis på grunn av kulten til Saaraahka. Det er derfor litt usikkert om det å bære smykkene betydde å holde Maria eller Saaraahka hellig, eller begge deler. Disse to tingene smeltet sammen delvis, i likhet med mange andre katolske elementer, det samiske verdensbildet og filosofien.
Jomfru Maria-monogram har sin opprinnelse i romersk-katolsk religion. Den fungerte som et pilgrims tegn for cistercienser-klosteret på Tautra i Trondheimsfjorden som ble etablert i 1207. Fra Trondheim har tegnet spredt seg til de samiske smykkene, trolig gjennom handel. Opprinnelig var det sannsynligvis laget av messing, som anses å være et beskyttende metall blant samer. Merket består av den lille M fra gotisk skrift og en kron, som sammen danner Jomfru Marias monogram. Ofte er monogrammet og bokstaven M stilisert slik at det ikke er gjenkjennelig.
Jomfru Maria-monogram finns også i arkeologisk materiale fra samiske bosetninger. De forteller historien om bruken av disse vakre og symbolske samiske smykkene i århundrer.